For å sette ting litt i perspektiv. London er det eneste stedet i Europa der Book of Mormon, kanskje verdens mest omtalte musikal for øyeblikket, spilles. Vi kan kalle det et monopol. Forestillingen er mer eller mindre utsolgt ut oktober men et triks hvis du er i byen er at de lodder ut 21 billetter til hver forestilling 2,5 time før. Det er totalt sirkus med masse folk midt i gata og alle er nødt å klappe for de som vinner selv om alle egentlig tenker “fuck you”.
Monopolet gjør også at billettene kan komme opp i så mye som 1500 kroner. Jeg fikk en billett for 700 kroner og det var 4. bakerste og øverste rad i teateret (riktignok midt i). Så da vet du hvor landet ligger. Ikke fortvil dette er et teater der man har god sikt fra de fleste plassene.
I Book of Mormon følger vi 2 unge mormonere, den mest lovende og idioten, som skal på et 2 års misjonsoppdrag i Afrika. Materialet er rett og slett utrolig bra! Skrevet av skaperne bak South Park kjenner denne forestillingen ingen grenser for hva dom er greit å gjøre og synge på en scene (hvis du alltid har drømt om å se noen utføre oralsex på Hitler er dette forestillingen for deg). Samtidig som det er tull og humor hele veien er stykket under overflaten også en skarp samfunnskommentar.
Det er en ufattelig talentfull gjeng på scenen. Igjen. Ærlig talt, hvor finner de alle disse folkene? Det synges og danses og steppes og spilles humoristisk teater på høyeste nivå.
Skryt til tross, jeg har litt mer å utsette på denne produksjonen enn de andre jeg har vært på. Mulig på grunn av skyhøye forventninger. Det var flere ganger i løpet av forestillingen at mygger kom litt for sent på. De kom greit unna med det siden skuespillerne har eksemplarisk diksjon og volum (Dette gjør dessuten at man får en veldig naturlig lyd på alle West End forestillingene og ikke den metalliske mikrofonlyden man innimellom får på forestillingene her til lands).
Skuespilleren som spilte Eldor Price hørtes dessuten ut som han slet litt med de lyseste tonene gjennom hele forestillingen. Han traff dem helt fint men det låt litt presset og uten så mye overskudd.
Generelt kunne jeg også ønsket meg litt mer trøkk i sangnummerene lydmessig. De klarte aldri helt å løfte taket rett og slett på grunn litt lavt volum. Det kan jo ha noe å gjøre med at jeg satt på 4. bakerste rad men for en billett til 700 kroner forventer jeg litt mer uansett hvor i salen plassen er.
Jeg har kommentert barsalget de andre forestillingene, men dette var en matine. Hva tror dere om meg?
Men all pirking til side: forestillingen er fantastisk og bør absolutt sees! Den er etter mine mening noe av det morsomste som er skrevet i sjangeren, utrolig bra musikk, drøy, men med brodd og veldig intelligent gjort. Produksjonen har, som jeg skrev, noe småplukk men det blir vel også bare bedre å bedre. Med 8 forestillinger i uken bør vel selv den mest tunglærte lydmann kunne manuset i blinde om noen måneder.