Jeg er om dagen i London på en liten inspirasjonstur for å se noen fantastiske forestillinger. Jeg tenkte å skrive en liten rapport fra hver av forestillingene for de som er interessert. merk at dette ikke er ment som noen anmeldelser eller dyptgående analyser, bare personlige betraktninger jeg har i hodet umiddelbart etter forestillingen.
Første forestilling ut var altså Stephen Sondheim’s Merrily We Roll Along.
Merrily We Roll Along forteller historien om tre venner en komponist, en tekstforfatter og en kvinnelig skribent. Forestillingen begynner med at vi ser vennskapet i full oppløsning for så og ta oss lenger og lenger tilbake i tid helt til den dagen de treffer hverandre.
Dette fortellergrepet fungerer utrolig bra for denne forestillingen. Forestillingen klarer på denne måten å formidle en historie om et ødelagt vennskap, hva som ligger bak og likevel avslutte med optimisme og en god følelse.
Dette er en forestilling for de som liker musikkteater med vekt på å fortelle en historie. Forestillingen har ikke flust av showstoppers eller spesielt kommersielle melodier. Orkesteret er fantastisk og ensemblet er svært dyktige og samstemte. Steppenummeret som åpner andre akt er en ren og skjær briefing i allsidighet og talent.
Forestillingen spilles på Harold Pinter Theatre, et av de litt mindre teatrene og uten en spesielt prangende fasade. Teateret var kokvarmt og mange publikummere prøvde forgjeves å lage vifter av løpesedler, programblad o.l. Om det var fordi det var en varm sommerdag i London eller med hensikt for å selge mer drikke i pausen får vi aldri vite, men barsalget så hvertfall ut til å gå strålende (de hadde faktisk studentrabatt på vin og øl).
Vennegjengen på 3 som forestillingen dreier seg om både spiller og synger veldig bra. En sjelden gang kan noen reaksjoner virke litt konstruerte men man blir absolutt dratt inn i handlingen. Diksjon, lyd og det tekniske generelt er, som vanlig i London, upåklagelig. Det lille undertegnede ikke får med seg er på grunn av manglende engelsk vokabular og Sondheims finurlige engelsk.
Det må dog sies, Merrily We Roll Along er kanskje ikke den beste musikalen for de som ikke er så vant med sjangeren. Jeg har forståelse for at noen kanskje vil finne forestillingen litt treig. Det virket hvertfall som min sidemann lot tankene vandre over på annet da han i andre akt gjentatte ganger forsøkte å smyge hånden opp i skrittet på kjæresten sin (hun stoppet ham heldigvis!).
Alt i alt, gjennomproff produksjon av en musikal som er skrevet for å formidle en ærlig og jordnær historie om ambisjoner, drømmer, suksess og dets utslag i vennskapet. Ønsker du å se den har du derimot litt brått om med tid da forestillingen slutter å gå 27. juli.
Les mer på forestillingens egen nettside: merrilywestend.com