La meg si det sånn: etter første akt gruet jeg meg nesten til andre akt. Jeg satt nemlig med klump i halsen og blanke øyne etter bare 5 minutter. Heldigvis, eller dessverre, alt ettersom, var ikke forestillingen like rørende etter pausen. Første akt var nemlig alt frem til de skulle inn i fabrikken og i andre akt var vi inne i fabrikken og så derfor mer til alle de ufyselige familiene.
I mine øyne er forestilling et mesterverk! Produksjonen er helt perfekt, det er ikke den
minste ting man kan ta dem på. Og scenografien. Ai ai ai! Den er stor, den er ekstremt gjennomført og rett og slett magisk. Forestillingen bruker også prosjektering på scenen på en av de beste måtene jeg har sett noen gang. Det brukes ikke som en erstatning for scenografi men som et supplement og alt innholdet på skjermen er laget så i stil med resten av det visuelle at det glir rett inn.
Historien kjenner jo det fleste fra før og det er en god historie som også gjør seg veldig godt som musikal.Familien til Charlie spilles med en slik varme og medmenneskelighet at man blir glad i dem med en gang. Den unge gutten som spiller Charlie er litt av et funn (det er 5 av dem som rullerer men det står av personvernhensyn ingen steder hvem som spiller hvilken kveld). En fantastisk tilstedeværelse, god sangstemme for alderen og en troverdig skuespiller. De andre barna er også veldig dyktige.
Forestillingen, godt hjulpet av Roald Dahls bok, bobler over av fantasi, kreative løsninger, farger, steppende ompa lompaer og all slags snedige sceneløsninger. De som har lest boken eller sett filmen vet at det er mye rart de skal klare å vise på scenen, men alt er med: en feit gutt som blir sugd opp et rør, en jente som blir til et blåbær, en gutt som teletransporteres inn i en tv (og så blir tatt ut i miniatyr!) osv. Hvordan i alle dager de klarte å få til den flyvende glassheisen på slutten aner jeg ikke. Jeg forsøkte en stund å se etter hvordan men fant ut at det var så bra at det var bedre å nyte synet. Jeg kunne fortsatt men det er best at du bare drar å ser det med dine egne øyne. All honnør til Mark Thompsen som var sett- og kostymedesigner – dette var veldig imponerende (Dersom noen kjenner til en scenograf av dette kaliberet i Norge så tips meg gjerne!)!
Musikken vever sammen forskjellige sjangere på en mesterlig måte uten å miste helheten og etter å ha lest om komponisten, Marc Shaiman (som skriver både musikk og sangtekster), i programmet kan det virke som vi har med et musikalsk geni å gjøre. Marc har forøvrig også skrevet Hairspray, Smas
h og så mange kjente filmer at jeg ikke engang gidder å begynne å liste dem opp (les mer om Marc Shaiman her). Jeg kunne dog ønsket meg noen litt mer storslagne sanger i avslutningen for å virkelig røske tak i publikums følelser på slutten.
Må jeg sette fingeren på noe kunne Willie Wonka (Douglas Hodge) gjerne hatt hakket bedre diksjon i sangene. Hans sanger har ofte mye tekst som går ordentlig fort. Utover det gjør han en veldig fin Wonka-karakter.
Kort oppsummert: Det er bare å legge seg flat. Dra å se den. Den er magisk for både voksne og barn (opptil flere voksne spratt opp i stående applaus) og det var vill jubel i salen etter forestilling. Les mer på deres egne nettsider.
Åja, jeg har glemt å nevne mine røde tråd i disse rapportene, baren. De solgte varm brus. Æsj.